mandag 7. november 2011

I kjærlighet, 1 år etter...


Det er søndag
og november
En kald og stille dag
Når mor sitt varme hjerte
slår sitt siste slag

Det er tungt
å forstå
selv om jeg  visste
at den klemmen jeg fikk
og de tårene vi delte
kunne bli de siste

Så godt
det var
å være med deg, mor
 Det er mandag
du reiste
igår
Jeg henter fram minner
de siste og de første
før du minner meg på
at de imellom er de største
 Stunder
vi delte
mens veien ble til
Jeg tenner et lys
og tenker tilbake
på tanntrekking i trappa
og mors varme fiskekake

Så godt
det er
å minnes deg, mor
 Det er tirsdag
og tankene
er hos deg
 Hos Lørve-Berret med knappeøyan
og det magiske syskrinet ditt
jeg gjemte meg bak døra
og lekte det var mitt

Bakte
du brød,
kjente vi lukten
”Moor, vi er sultne”
ropte vi, middagsmett i magen
men små hender fikk skive
og nugattibart var lykken den dagen

Så godt
det er
å minnes deg, mor
 Det er onsdag
og det
blir torsdag
”Oldemor sei ho-hoj”, forteller Brage
og deler minnet han har fått
Jeg hører latteren din
jeg ler med. Det gjør godt

Idag
står jeg her
takknemlig
men trist
Jeg har sett deg for siste gang
Men så er det jo sånn, at jeg minnes med glede
alt vi har delt, mor
for meg er du alltid kjærlig tilstede

Jeg var så glad i deg, og jeg savner deg sånn.






 











2 kommentarer:

  1. ÅÅÅÅÅ så trist, men samtidig fint skrevet.....

    Veit du ka.... Eg kjente jo faktisk di bestemor. Visste ikke engang ho va borte for det skjedde jo etter eg flytta til sverige. Ho va jo ei sånn koselig dama. Brukte å snakke med ho på cafe på Möteplassen på sjövegan. Ho va ei sånn skikkelig bestemordama akkurat som mi bestemor som ble borte for noen år sia......

    Goe varme klemma sende eg te deg <3

    SvarSlett
  2. Takk Randi! Så koselig å høre at du kjente ho mor, ho va unik!! Ho gjekk bort så altførr tidlig, pga kreft...

    SvarSlett