Som jeg savner deg...

Det er søndag

og november

En kald og stille dag

Når mor sitt varme hjerte

slår sitt siste slag

Det er tungt

å forstå

selv om jeg  visste

at den klemmen jeg fikk

og de tårene vi delte

kunne bli de siste

Så godt

det var

å være med deg, mor

 Det er mandag

du reiste

igår

Jeg henter fram minner

de siste og de første

før du minner meg på

at de imellom er de største

 Stunder

vi delte

mens veien ble til

Jeg tenner et lys

og tenker tilbake

på tanntrekking i trappa

og mors varme fiskekake

Så godt

det er

å minnes deg, mor

 Det er tirsdag

og tankene

er hos deg

 Hos Lørve-Berret med knappeøyan

og det magiske syskrinet ditt

jeg gjemte meg bak døra

og lekte det var mitt

Bakte

du brød,

kjente vi lukten

”Moor, vi er sultne”

ropte vi, middagsmett i magen

men små hender fikk skive

og nugattibart var lykken den dagen

Så godt

det er

å minnes deg, mor

 Det er onsdag

og det

blir torsdag

”Oldemor sei ho-hoj”, forteller Brage

og deler minnet han har fått

Jeg hører latteren din

jeg ler med. Det gjør godt

Idag

står jeg her

takknemlig

men trist

Jeg har sett deg for siste gang

Men så er det jo sånn, at jeg minnes med glede

alt vi har delt, mor

for meg er du alltid kjærlig tilstede

Jeg var så glad i deg, og jeg savner deg sånn.