Bestemor.
Så kom dagen.
Dagen da du ikke lenger vil komme ut på trappa for å ønske velkommen med en klem.
Dagen da bestemorstolen står tom.
Så kom dagen, og jeg vil takke.
Takk kjære bestemor, for varme klappakaker i små barnehender da jeg var lita.
Takk- for lugga og lester som holdt beina mine varme, og for dukene som pynter mine bord.
Takk - for at jeg fikk holde deg med selskap, og sove i senga til bestefar etter at han var gått bort.
Takk - for at du svarte på spørsmål, og holdt minnet om bestefar levende for meg.
Takk - for alle de gangene du sto i vinduet i stua di, og smilte og vinket til oss ungene som lekte ute, eller vi kom hjem etter å ha vært borte.
Takk - for alle de gode stundene vi hadde når jeg fortalte om livet mitt i Bergen. Du satt i stolen din, så på bilder og lyttet, og gledet deg over at jeg hadde det så bra.
Takk - for din gode latter når vi var sammen,
og for tårene når jeg skulle dra.
Nå - er det du som har dratt, og jeg som sitter med tårene.
Kjære umistelige bestemor,
takk for alle gode minner.
Jeg savner deg.