Til minne, 7 år etter.

Bestemor.

Så kom dagen. 

Dagen da du ikke lenger vil komme ut på trappa for å ønske velkommen med en klem. 

Dagen da bestemorstolen står tom. 

Så kom dagen, og jeg vil takke. 

Takk kjære bestemor, for varme klappakaker i små barnehender da jeg var lita. 

Takk- for lugga og lester som holdt beina mine varme, og for dukene som pynter mine bord.

Takk - for at jeg fikk holde deg med selskap, og sove i senga til bestefar etter at han var gått bort.

Takk - for at du svarte på spørsmål, og holdt minnet om bestefar levende for meg.

Takk - for alle de gangene du sto i vinduet i stua di, og smilte og vinket til oss ungene som lekte ute, eller vi kom hjem etter å ha vært borte. 

Takk - for alle de gode stundene vi hadde når jeg fortalte om livet mitt i Bergen. Du satt i stolen din, så på bilder og lyttet, og gledet deg over at jeg hadde det så bra. 

Takk - for din gode latter når vi var sammen, 

og for tårene når jeg skulle dra. 

Nå - er det du som har dratt, og jeg som sitter med tårene.

Kjære umistelige bestemor, 

takk for alle gode minner. 

Jeg savner deg.