tirsdag 22. november 2011

Til minne, 7 år etter.




Bestemor.

Så kom dagen. 
Dagen da du ikke lenger vil komme ut på trappa for å ønske velkommen med en klem. 
Dagen da bestemorstolen står tom. 
Så kom dagen, og jeg vil takke. 
Takk kjære bestemor, for varme klappakaker i små barnehender da jeg var lita. 
Takk- for lugga og lester som holdt beina mine varme, og for dukene som pynter mine bord.
Takk - for at jeg fikk holde deg med selskap, og sove i senga til bestefar etter at han var gått bort.
Takk - for at du svarte på spørsmål, og holdt minnet om bestefar levende for meg.
Takk - for alle de gangene du sto i vinduet i stua di, og smilte og vinket til oss ungene som lekte ute, eller vi kom hjem etter å ha vært borte. 
Takk - for alle de gode stundene vi hadde når jeg fortalte om livet mitt i Bergen. Du satt i stolen din, så på bilder og lyttet, og gledet deg over at jeg hadde det så bra. 
Takk - for din gode latter når vi var sammen, 
og for tårene når jeg skulle dra. 

Nå - er det du som har dratt, og jeg som sitter med tårene.

Kjære umistelige bestemor, 
takk for alle gode minner. 
Jeg savner deg. 






Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar